Fagorientert prosesslogg
Oppgave 2.
Jeg har som oppgave 2 valgt å skrive noen betraktninger omkring naturgleden hos mange mennesker, i min verden spesifisert som ”steinglede.” Jeg prøver å rette fremstillingen mot et bredt publikum i den forstand at jeg tar for meg opplevelser og gleder de fleste, om ikke alle mennesker, kjenner seg igjen i. Kanskje er det ikke stein som har vekket disse følelsene, men andre møter med naturen. Uansett tror jeg man kan oppleve en stor grad av gjenkjennelighet. Fagkunnskapen om mineraler og bergarter er puttet inn i innlegget ved hjelp av bilder og lenker fra de forskjellige steinnavnene til mer utfyllende opplysninger, f. eks. i Wikipedia. Nå er vel bruken av Wikipedia noe omstridt, men jeg har gått gjennom tekstene det vises til og kan ikke fra mitt ståsted finne noe som er direkte feil eller misvisende.
Emner fra mine fagfelt, mineralogi og petrografi, er det viktig for meg å presentere lettfattelig og enkelt på nettstedet. Rent konkret vil det si språkbruk som ikke er preget av mye fagtermer og tungt fagstoff, forholdsvis lite tekst og en del billedstoff. Å skrive om stein og steinglede ledsaget av bilder er for meg selvsagt og bør gi leseren gode utdypelser av egne assosiasjoner og erfaringer.
Ser jeg disse betraktningene fra fagfeltet i lys av egne refleksjoner om muligheter og begrensninger på nett, ikke minst i møte med Chris Anderson (2007): The long tail…,har jeg mange refleksjoner. Mitt utgangspunkt for artikkelen Steinglede var møte med mennesker på et museum. Menneskene jeg trekker frem, er tilreisende, fra andre steder i Norge eller fra utlandet. Jeg møter folk med steinerfaringer fra helt andre steder enn området der museet ligger, som heller ikke er det mest spennende geologiske området i Norge akkurat. Når Anderson beskriver hvordan nisjeproduktene innen kultur kan selges over nettet uten å være avhengig av et fysisk nærmiljø i form av butikker eller konkrete møtesteder og et snevert tidsperspektiv, ser jeg selvsagt store muligheter til å møte mennesker med mine refleksjoner og tilbud innen ”steinfaghobbyfagfeltet” nær sagt uansett hvor de måtte bo. En artikkel som Steinglede vil kunne brukes som appetittvekker og døråpner for min bok om mineraler og bergarter som jeg vet det finnes stort marked for, men sannsynligvis spredt utover det ganske land. Jeg vil gjerne at folk skal glede seg over stein, lære om stein og undre seg over stein. Potensialet er stort. Samtidig er jeg så ufattelig glad i papirboka og jeg vil aldri kunne bli utelukkende nettskribent. Jeg ser for med et innledningskapittel i en bok om mineraler og bergarter som heter ”steinglede.” Jeg vet at papirboka blir min greie i nærmeste framtid. Jeg føler at min tilnærming til nettet er nølende for øyeblikket. Det er selvsagt spennende å legge Steinglede ut på et uoversiktelig nett, men hvor langt har jeg kontroll? Hvis jeg legger flere kapitler fra min steinbok (steinbøker) ut på nett? Jeg vil at det skal være mitt. Det er stoff jeg har hatt i hodet i årevis og som jeg på sett og vis har dyrket. Hvor langt må jeg ”selge” meg for å nå fram til dem jeg ønsker kontakt med? Det er jo ikke tvil om at Steinglede vil få mange flere lesere på nettet enn kun trykt i et tidsskrift eller annen papirpublikasjon. Men er jeg med i dette på en ok måte? Dette er tanker som suser rundt i mitt lille hode, når steingleden tyter fram og kommer til syne på mitt fagnettsted.
