Tanker etter 2. samling i Formidling og Forleggeri.
Først vil jeg si at min lille oppsummering av de to forlags-dagene i Oslo, har helt klart positivt fortegn. Møtet med bransjen var spennende og lærerikt, og jeg har nok i dag lettere for å forstå hvordan det jobbes og tenkes i forleggeriene. Disse dagene bør avgjort beholdes i nye Formidling/ Forleggeri- kurs. Jeg synes det er flott at det finnes fag og bransjer som ennå bryr seg om ”katedralen” og ikke bare ”børsen.” At denne kampen i alle fall ikke blir mindre hard og vanskelig i tiden som kommer, synes åpenbar. Jeg liker idealisme, troen på ideer og at det er viktige menneskelige ting å kjempe for, f. eks. menneskerettigheter og frihetene som hører med her. Her har bokbransje og mange forleggerier vært sterkt inne over lang tid, og det var flott å møte noen av veteranene med superveteranen i spissen. Idealismen ligner litt på det jeg opplevde i min folkehøyskoletid og møtet med mange av menneskene der. Mennesker som brenner for noe er fantastisk! ( hvis saken er menneskevennlig.) Ellers er det noe herk! (Eks.: Bush!)
Av faglige saker ellers, følte jeg spesielt at økta med forfatterjus var fin. Her var det mye å tenke over. Men jeg opplevde en god blanding av faglig stoff med stor relevans til fordypningsstudiet og pensumlitteraturen.
Det ble et for kort møte med bransje og mennesker til at jeg vil trekke så dype slutninger. Det har jeg ikke grunnlag for. Feltstudieoppgavene kokte for meg litt bort, delvis på grunn av noe kortere pauser av og til og vanskelig med naturlige møtesteder. Jeg har nok heller ikke verdens største frimodighet til å kaste meg over arbeidstakere i deres velfortjente og hurtiggående lunsjpause. Vet etter mange år i arbeidslivet hvor verdifull den er. Men jeg merket meg jo mange gode svar og opplysninger som kom fram i foredragene og ikke minst i sluttmøtet.
Jeg synes nåløyet for å komme gjennom med en bok på de etablerte forlagene virker utrolig trangt. Kanskje er det ikke verd kreftene å ta den fighten, tenker jeg akkurat nå. Dette lyder svært defensivt, men det er nok slike tanker som jeg har flest av i disse dager. Troen på en steinbok, derimot, er ikke svekket. Steingleden er fortsatt på topp og den tviholder jeg på.
Så bok må det bli!
